LITT OM Ida Høy
Jeg forsøker alltid å forske, å skape noe jeg ikke har sett før, noe jeg ikke vet hva er. Risiko er viktig på scenen, men også i grunnvollene av selve prosjektet – det blir fort et kjedelig sluttresultat om man står for støtt. På ett område anser jeg meg likevel for å være konservativ: Jeg elsker innlevelsen, både hos skuespilleren og publikum. Jeg liker å jobbe med utgangspunkt i en likestilt dramaturgi. Lyd, lys, scenografi/spillested, kostymer, mask, tekst og bevegelse skal fremstå med lik grad av vesentlighet på scenen, og kan få plass til å stå alene om historieformidlingen. Noe av det jeg er aller mest opptatt av, er tolkningsfrihet. Dette opptar meg så sterkt at flere av prosjektene jeg har laget på ett nivå handler om viktigheten av at vi leser kunstverk ulikt, - i tillegg til at jeg er opptatt av at forestillingene jeg lager skal kunne leses og tolkes rikt og variert.
Jeg liker å skape nye scenetekster, gjerne sammen med skuespillerne. Full (skremmende) frihet og full (behagelig) kontroll. Jeg er veldig glad i å basere teatertekstene på intervjuer, for å kunne låne av de intervjuede menneskenes tankesett, språk, innskytelser, stemninger og personligheter for så å kunne stjele fra dette sanne, rike uttrykket på scenen. Om jeg ikke jobber med nye tekster, lIker jeg å jobbe med tekster som egentlig ikke var ment for scenen - eller Ibsen. Jeg elsker Ibsen! Og det må være kjærlighet som ligger til grunn for det vi gjør, hvis ikke er vi fortapt.