Aksel Sandemoses usammenhengende og fantastiske roman fra 1933 framstod som noe av det vanskeligste man kunne dramatisere, så da måtte jeg jo bare det. Sammen med det knallsterke ensemblet ved Haugesund Teater: Mathilde Skarpsno, Thomas bye, Ane Skumsvoll og Henrik Bjelland skulle det vise seg at det ikke var noen sak. Etter å ha jobbet med En Flyktning virker alt annen litteratur litt for light. Hvordan gå videre etter en SÅ innholdsmettet, fantastisk, grusom og avansert tekst?